Himmelrike-logikk

Finnes det en “normal” logikk og en “Himmelrike”-logikk? Jeg tror det gjør det, og jeg tror de er forskjellige på en del områder.

Det som ligger enklest for oss er å følge den logikken som  vi møter på i samfunnet og dagliglivet. Helt fra vi er små barn lærer vi oss hvordan vi skal reagere på det andre gjør, og hvordan vi oppfører oss. Dersom noen tar noe fra oss, er det naturlig å bli sint. Hvis noen snakker stygt om oss, er det naturlig å snakke stygt tilbake. Slik bygger vi oss opp erfaringer som forteller oss hvordan det er fornuftig eller logisk å handle.

Problemet er at i Jesus sin undervisning ser vi eksempler på en annen type logikk, en Himmelrike-logikk, som vi som ønsker å følge Jesus må få tak på. Denne bryter ofte med den logikken vi er vant med å forholde oss til. I Bergprekenen finner vi flere eksempler på dette. I Matteusevangeliet kap. 5,38-41 sier Jesus:

”Dere har hørt det er sagt: Øye for øye og tann for tann. Men jeg sier dere: Sett dere ikke imot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også. Tvinger noen deg til å følge med én mil, så gå to med ham. Gi den som ber deg, og vend ikke ryggen til den som vil låne av deg.”

Greit. La oss bare være enige om at dette utfordrer de flest av oss.  Kanskje kan vi si at Jesus sier på godt norsk: Hvis noen vil saksøke deg for 50 000, så pluss på med 50 000 til. Hvis noen vil stjele sykkelen din, så gi ham det du har i lommeboken din pluss iphonen din. Vi tenker alle det samme: Han tuller, ikke sant? Det er en eller annen formulering for å få fram et annet poeng?

Hva om det faktisk er helt bokstavelig ment? Hva om Jesus faktisk helt seriøst mener at dette skal være respons når vi blir urettferdig behandlet. Er Han ikke da fullstendig gal?

I neste vers, altså videre i talen sin, sier Jesus: ”Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere”

Ok? Dette høres kanskje ut som en fin ting å gjøre, men er det ikke litt drøyt i praksis. Skal vi for eksempel vise godhet mot de som ikke liker oss, eller kanskje til og med gjør livet surt for oss?

Men det sistnevnte bibelverset fortsetter:

Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere,  så dere kan være barn av deres Far i himmelen.

Her tror jeg vi finner nøkkelen til hvordan vi skal forstå denne Himmelrike-logikken. Ved å leve ut disse ordene viser vi i praksis andre hvem Gud er. Han er en Gud som selv når noen er urettferdige mot Ham, viser godhet tilbake. Hvis noen oppfører seg dårlig mot Ham, tar Han ikke hevn. Og når Han vet at noen aldri vil være i stand til å gi tilbake det Han gir dem, så gir Han det likevel. Slik er det med nåden og kjærligheten.  Slik er Gud. Vi vil aldri være i stand til å betale tilbake den prisen Jesus betalte for at vi skulle få evig liv i gave. Men Han gir oss dette uten å forvente tilbakebetaling. Det samme gjelder for Hans kjærlighet. Vi kan aldri være i stand til å elske Gud tilbake slik Han har elsket oss. Men Han elsker oss på denne måten uansett!

Slik får vi muligheten til å være barn av vår Far i himmelen! Nettopp ved å gjøre som vår Far i himmelen gjør. Vise godhet uten å forvente noe tilbake, være rause med dem som er urettferdige mot oss. Til grunn for dette ligger Guds perfekte kjærlighet. Fordi den er slik. I 1. Korinterbrev kapittel 13 tegner apostelen Paulus et vakkert bilde av kjærligheten: ”Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig.  Den gjør ikke noe usømmelig, den søker ikke sitt eget, blir ikke oppbrakt og gjemmer ikke på det onde.  Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.  Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.”

Det er denne perfekte kjærligheten Gud vil at vi skal elske andre med.  Ikke fordi vi er perfekte, men fordi Hans kjærlighet er helt perfekt. Og Han vil at alle mennesker skal få møte denne kjærligheten. Blant annet gjennom oss. Og jeg tror ikke dette skal være et ta-seg-selv-i-nakken-prosjekt for at vi skal være flinke kristne. Ved troen på Jesus har vi jo fått nåde. Selv om det vil innebære å måtte ofre noe, tror jeg at vi gjennom å leve ut Jesus sitt budskap skal få lov til å være med på noe spennende – å skrive Guds historie i verden.

Derfor skal vi gjøre slike ting som virker ulogiske for oss. Vi har fått en alternativ logikk – en annen forståelse av hva som er ”fornuftig”. Vår ”fornuft” eller logikk baserer seg ikke først og fremst på erfaringer og ”sunn fornuft” som livet lærer oss. Med det er ikke sagt at vi skal koble ut hodet, men vår logikk innebærer å handle i lys av  at Himmelriket allerede bryter frem, og en dag skal komme fullt og helt. Vi snakker altså om en ”himmelrikelogikk”. Fordi Himmelriket er i ferd med å bryte fram, og himmelriket skal komme fullt ut, er det det som virkelig er fornuftig å leve livet ut i fra. Prioriteringer vil derfor best gjøres i lys av denne måten å forstå livet og verden på. Dermed blir kanskje det mest ”logiske” å ønske å vise andre mennesker litt av Guds perfekte kjærlighet. Er det lett? Nei. Trenger vi mye nåde på veien? Ja! Er det mulig? Med Gud på laget og Den Hellige Ånd som jobber i oss tror jeg svaret er ja. Skritt for skritt. Med utgangspunktet i at Gud elsker oss uansett, og den kjærligheten handler ikke om hva vi gjør, men hvem vi er som Hans barn. Vi viser godhet mot andre fordi vi vil vise dem hvem vår Far i himmelen er.

 

(Ps! Det finnes tilfeller der alvorlige overgrep har blitt begått o.l. hvor man må ta særlig hensyn, og hvor det vil være riktig å tenke annerledes, og gå gjennom mer omfattende prosesser for å f.eks. kunne komme frem til en tilgivelse. I sånne tilfeller vil man ofte måtte tenke noe annerledes.)

Dersom du lurer på noe, eller vil diskutere noe – send meg gjerne en e-post: petter.lorentzen@gmail.com