Helt siden de første disiplene fikk oppdraget om å gå ut og gjøre alle folkeslag til disipler, har kirken møtt på vanskeligheter. En av de største kampene gjennom kirkens historie har vært å holde fast på den riktige læren – sannheten om Jesus og det han underviste om. Tidlig ble det å holde fast på Jesus som både Gud og menneske en viktig kamp. Senere har andre utfordringer avløst hverandre.
Men midt oppe i disse mange stridene står kirken i fare for å miste sin egentlige identitet – som en gjeng disipler som lever livene sine slik som sin evige Læremester, både i ord og handling. Kanskje var det i tidligere tider selvsagt at man levde ut de radikale utfordringene som finnes i evangeliet. Blant annet var det å leve ut bergprekenen noe man la vekt på. Å kjempe for sannheten om hvem Jesus var stod ikke i motsetning til å leve i etterfølgelse av Jesus.
Derimot tror jeg dette er en større utfordring i dag. Vi i Vesten står på mange måter i fare for å bli en kirke som i møte med postmoderniteten der ”alt” og ”ingenting” er sant, blir så fokusert på å holde fast på den rette læren om Jesus at vi glemmer å følge Ham med livene våre.
Jeg lengter etter å være en del av en bevegelse som kjemper for sannheten om Jesus, men som fremfor alt søker å følge Jesus. Hva om vi igjen løftet fram bergprekenens radikale utfordringer som Jesu viktigste budskap til oss som disipler av Ham?
jeg er så utrolig takknemlig for at vi skal gå sammen til høsten. ord kan ikke beskrive gleden, kjærligheten og forventningene jeg har.
du er så vilt god!