Helt siden de første disiplene fikk oppdraget om å gå ut og gjøre alle folkeslag til disipler, har kirken møtt på vanskeligheter. En av de største kampene gjennom kirkens historie har vært å holde fast på den riktige læren – sannheten om Jesus og det han underviste om. Tidlig ble det å holde fast på Jesus som både Gud og menneske en viktig kamp. Senere har andre utfordringer avløst hverandre.
Men midt oppe i disse mange stridene står kirken i fare for å miste sin egentlige identitet – som en gjeng disipler som lever livene sine slik som sin evige Læremester, både i ord og handling. Kanskje var det i tidligere tider selvsagt at man levde ut de radikale utfordringene som finnes i evangeliet. Blant annet var det å leve ut bergprekenen noe man la vekt på. Å kjempe for sannheten om hvem Jesus var stod ikke i motsetning til å leve i etterfølgelse av Jesus.
Derimot tror jeg dette er en større utfordring i dag. Vi i Vesten står på mange måter i fare for å bli en kirke som i møte med postmoderniteten der ”alt” og ”ingenting” er sant, blir så fokusert på å holde fast på den rette læren om Jesus at vi glemmer å følge Ham med livene våre.
Jeg lengter etter å være en del av en bevegelse som kjemper for sannheten om Jesus, men som fremfor alt søker å følge Jesus. Hva om vi igjen løftet fram bergprekenens radikale utfordringer som Jesu viktigste budskap til oss som disipler av Ham?
Siste kommentarer