Hva skjer egentlig i påsken? Det er det helt umulig å svare fullstendig på. Kjernen i påskebudskapet slik det tradisjonelt har vært forkynt, var at Jesus døde for våre synder og stod opp igjen. Gjennom det som skjedde på korset åpnet Jesus veien til et nytt liv for alle dem som vil leve i tillit til ham. Han gjorde det mulig å få en ny identitet gjennom troen på ham. Fra å være sjefen i våre egne liv og måtte streve for å bli lykkelige og suksessfulle samtidig som vi prøver å gi andre inntrykket av at vi fikser alt, kan vi få erkjenne at vi er utilstrekkelige og ofte handler galt. Der og da tar Gud imot oss og redder oss. Vi får lov til å være barn av vår Far i himmelen og lære av Jesus hvordan vi skal leve i den store historien vi er en del av. Fremfor alt kan vi gjennom livet erfare hvor mye han elsker oss.
Man kan jo kanskje tenke at alle som hørte på hva Jesus sa ville omfavne denne nye identiteten, men sånn var det ikke. Noen av dem som var lite happy for det nye livet han snakket om, var de religiøse lederne. De var fornøyde med livene sine. Disse tilsynelatende moralske flinkisene fulgte boka og spilte etter reglene. Likevel var det ingen Jesus kjeftet mer på enn dem. Fasadene hadde de i orden, men på innsiden stod det skikkelig dårlig til. De tok på seg masker og tråkket på andre som ikke hadde noe å skjule seg bak. Var det noe Jesus hatet, så var det skuespill og fasader.
Og kanskje er det ikke så rart at mange takket nei til det livet Jesus inviterte til. Han sa blant annet at alle som ville følge etter ham måtte oppgi alt, og sette ham fremfor alt annet i livet. Men en gruppe mennesker var særlig interesserte i det Jesus hadde å si. De var outsiderne i samfunnet; prostituerte, svindlere og tyver. Felles for dem var at de ikke var ”moralske mennesker”. De hadde ikke fine fasader å vise til – og de visste det. De var vant til å høre på de religiøse lederne som snakket om hvor dårlige de var som ikke fulgte de moralske spillereglene. Plutselig dukker det opp en fyr som slakter den religiøse eliten, og som heller henger vil henge med de som alle ser ned på. Han tilbyr dem en helt ny identitet – og de er kjempeklare for det! At de må vrake sin gamle identitet for å entre inn i det nye livet er ikke et stort minus, nesten tvert imot. De har rett og slett ingenting å tape.
Identitet er ikke noe som endres over natta. Selv om Jesus har gitt alle som tror på ham en ny identitet en gang for alle, trenger vi å vokse inn i den nye personen vi er blitt pga. at han ofret livet sitt på korset. Derfor blir utfordringen min denne påsken, først og fremst til meg selv, men jeg sender den videre: Hva er den nye identiteten som Jesus gir? Hvilke fasader trenger jeg å gi slipp på? I hvor stor grad bygger jeg identiteten min på suksesskriterier som verden rundt meg definerer? Hvilke sider ved meg selv tilhører den identiteten som Jesus drepte på korset? Og på hvilke måter skal min nye identitet påvirke det livet jeg lever?
Anbefalt litteratur: Bibelen
Siste kommentarer