Det er snart jul. Mellom presangshopping, bjelleklang, pepperkakespising og et sinnsykt mandarininntak, hender det at en tanke om julens egentlige budskap streifer meg. Jeg skal innrømme at det er sjeldnere enn jeg setter pris på, men når refleksjonene begynner å spinne har jeg som regel behov for å skrive.
Vi snakket om det; Martin og Fredrik og jeg, på gruppa i dag. Hvordan julens budskap fort drukner i glanspapir. Hele juleevangeliet får et snev av romantikk og falsk idyll over seg. Altfor ofte glemmer vi at det ikke var rom i herberget, at stallen var siste utvei og krybben et mattrau for griser. Skulle lokaliteten overføres til moderne forhold, ville kanskje Maria født Jesus på et skittent offentlig toalett med størkna piss på gulvet i steden for eselmøkk. Men like vakkert som stallen og omstendighetene rundt fødselen var triste, er budskapet om en Gud som velger å gå fra det perfekte for å aktivt søke det fortapte. Med alle muligheter tilgjengelige velger Gud å gjøre en av de mest ydmykende og stakkarslige plassene på jorden til arena for sin Sønns fødsel. For å la ham få smake på hva livet som menneske virkelig er, og for å identifisere seg med dem som var lavest på rangstigen. Det er juleevangeliet usensurert.
Siste kommentarer