God musikk

Når vi står og mater maskinen med våre daglige tonn med innstikk, er det greit å høre på litt musikk. I begynnelsen var jeg “proviantsjef”, men når mange nok cd’er var gjennomhørt var det uhørt å høre dem om igjen, og drastiske metoder var nødvendige. På jobben lå det en bunke, hovedsaklig hjemmebrente cd’er med titler som “Ekta Randabergmusikk”, “Manna Muzikk”, SA (stavanger aftenblad) Forus “Trøkkeri” (dårlig ordspill på trykkeri), og ikke minst “Algårdhits”…Nja, skeptisk…

Og hvis du ikke var skeptisk fra før av, var det ingen grunn til å ikke bli det etter gjennomlytting. For å si det sånn: Jeg og Ole oppdaget en del musikk som trolig hadde vært skjult for oss like til siste spiker i kista, om vi ikke hadde hørt igjennom disse. Fra klassiske gutteroms-bad-ass techno remixer på “Dance Mania, vol. 3.0″, via det absolutt mest forferdelige du kan tenke deg: En hårreisende remix av “Ameno” (laget av de Gregorianmunkene “Dorime…”) der alt av overganger krasjet så maksimalt at vi først trodde det var hakk i cd’en og at den hoppet videre til neste sang. Til sist var det noen fantastiske uoppdagete lyriske perler. check out this rhymes:

“I’m gonna give you a lick of my razor tongue
/…
/Don’t you feel I’m hotter than the su-un
/If you believe it or not, I’m just warming up”

“Honey
/I got a lot of money
/Do you wanna be my nasty girl
/Honey
/Shake that sexy body”

Den sangen som kanskje har vært til størst inspirasjon og trøst i tunge stunder må være sangen med den dypeste teksten jeg har hørt siden Günther slo igjennom. En lyrisk åpenbaring, rett og slett:
“Jag har en stor kuk
/jag har en stor grøn kuk”

Fytti, asså. Går det an. Jaja, hva forventer man når det har blitt snakket om dildoer og oppblåsbare dokker på pauserommet. Tilsvarende musikksmak. Du vil ikke tro hva de folkene hører på.

I tillegg var det en fantastisk versjon av “Lys og varme” av Åge Aleksandersen feat Evert Taube (?) feat Kim Larsen i beste D.D.E-trønder-trash–whisky-nordisk-forbrødring-stil. Det tar helt av når Kim Larsen kommer inn “Og soulen som gjikk ned i kveld, hun skæ skin før daj min kære, og foulen såm e fri, den ska vis vaj ou alt ska bli, majet lys og majet værme, tro og håp, det kæn do få med. Mænge tårår, tonge stonder, er jaj bæng for at det bli”

Jojo, det var litt nytt fra “Trøkkeriet”. Kommer snart tilbake med litt omtale av ekte kvalitetsmusikk, som ikke er det samme som “ekta randabergmusikk”.

“I’m gonna give you a lick of my razor tongue”

Mobil is back

Etter å ha manglet mobil en stund, har jeg nå fått ny mobil. Slik ser den ut. En sensuell liten sak, som viste seg å være enda litt frekkere enn jeg trodde da jeg kom hjem, åpnet pakken og oppdaget at den var rød i steden for svart. Vel, vel. Sikkert ikke verdens beste mobil (en fjortis ville sikkert slaktet den), men nå har jeg kamera (uuuuhhh…) og radio (dobbelt uuuuuhh…). Gidder ikke å betale mye for en fancy pancy dancy mobil som danser på bordet mens den blinker i 8 forskjellige farger til Shakiras siste “hit”, som den har lastet ned automatisk. Uansett er dette et framskritt for menneskeheten og evolusjonen går sin vante gang, min forrige mobil ble mistet utallige ganger i bakken og vasket to ganger i vaskemaskinen før i løpet av sine tre år her på jorden. Den var en seig liten sliter, akkurat som meg.

Det var uvant å være uten mobil såpass lenge. Ikke for det, jeg legger, til andres frustrasjon, ofte fra meg mobilen, men å ikke ha muligheten til å ringe/sende meldinger til andre var sært. Litt deilig også, men litt asosialt og upraktisk. Som Fredrik skreiv om på bloggen sin, du blir litt paranoid (i mangel av et bedre ord). Etterhvert begynner du å tenke: Hva om noen du har glipp av noe viktig. Tenk om den personen du helst ville ha telefon fra i hele verden plutselig fant ut at hun (!) skulle ringe til deg og ble møtt av en sleip østlandsstemme: “abonnenten du prøver å nå har skrudd av telefonen (eller ikke!), vennligst prøv igjen senere (når abonnenten har fått ny mobil”. Jeg er glad jeg ikke spiller lotto for å si det sånn. Det bor nok en aldri så liten fjortis i meg, jeg må innrømme det. Det var deilig å få mobil igjen.”Hey flknz, dre huzkr meg forzatt, lizzom”. Må forresten beklage til alle dere som har sendt meldinger til meg nå i det siste og ikke fått svar. Forresten, beklager til alle som noen gang har sendt melding og ikke fått svar. Alt er mobilen sin skyld. Sånn, nå kan ingen bære nag til meg lenger. Og ja, sist men ikke minst. Jeg har fått MMS. Så…bomb meg med MMS’er. PS! Bilder av Brad Pitt, Johny Depp, Orlando Bloom osv. åpnes ikke, de kan sendes til Mathias

Status og mobilmangel

Det skjer ganske lite som skjer for tiden. Det jobbes for å si det sånn. Hver morgen spretter denne kællen opp kl. 06.00, inntar en kjapp frokost og sykler av sted til pakkeriet i Aftenbladet på Forus, der jeg Ole storkoser oss med å putte noen daglige tonn med papir i en maskin. Så sykler jeg Forus-Stokka på ny, opparbeider meg ti liter melkesyre, kommer hjem og kanskje sover en times tid. Etter det blir det å prøve å være litt sosial. Men dette begrenses litt av legemets skrøpelighet. Jeg blir nødt til å legge meg tidlig, helst før halv tolv, noe som selvfølgelig aldri skjer. For mine kolleger går dette tydeligvis fint. Men så drikker de noen liter kaffe til dagen også (ingen overdrivelse). Det gjør ikke jeg. Faktisk drikker jeg ikke kaffe i det hele tatt. Til daglig drikker jeg en kopp eller to i uken. Nå er jeg totalt avholdende. Grunnen er at hvis du først begynner å gi etter for lemmer som skriker etter kaffe klokken seks om morgenen, er du etter 7 ukers jobbing koffeinslave for evig og alltid. Jeg hater å bli avhengig av noe, derfor drikker jeg ikke kaffi nå.

Det mest spennende som har skjedd er at mobilen min har gjennomgått en ekstrem forvandling

Det er nesten som en sommerfuglmetamorfose. Fra å være en kjedelig anonym mobiltelefon som viste tall, bokstaver og trøtte bilder, har den nå fått et nytt liv som fullverdig kunst. Det går ikke an å se på skjermen uten å eksplodere i gledesrus av denne kaskaden av farger. En knopp som har sprunget ut i livets vår, en elektronisk smaragd… yeah right. Greia er at skjermen er ødelagt, men telefonen fungerer sånn ca. likevel. Derfor: Hvis du ringer til den, kan du være heldig og få svar. Men jeg klarer av naturlige årsaker ikke å lese meldinger eller lese ubesvarte anrop. Derfor får du ikke legge meg for hat om du har prøvd å få tak i meg og det ser ut som jeg driter i deg. Jeg gjør ikke det. Jeg elsker deg. Men om du mot alle odds skulle få lyst til å komme i kontakt med meg kan du enten:
- Ringe hjem: 51 52 60 23
- Sende meg en mail (sjekker den ganske ofte): boffeliboff@hotmail.com
- Legge igjen en kommentar her på bloggen
- Troppe opp uanmeldt
- Sende flaskepost
- Bruke fantasien.

Det mest kjipe med hele greiene er at jeg ikke har numrene til folk. Hvorfor var det ingen som sa til meg før dette skjedde at jeg måtte lagre kontaktene på SIM-kortet. Bark og ved (akk og ve)! Men men, siden mobilen ikke er død, bare blind kan det vel fikses, det brukar jo ordna sej, det gjør e alltid. Sånn ellers. Bare å si fra hvis noen har lyst til å finne på noe mellom klokken 5 og halv elleve. Jeg er med på det meste…