Musikkprat i seine nattetimer

Kanskje dette blir en ny spalte? Hvem vet? Denne gangen skal det ihvertfall handle om et av mine favorittband, nemlig Travis. Travis består av en fire kjernekarer fra det skotske høyland. De har ulik bakgrunn, flere av dem var godt i gang med kunststudier, helt til de møtte hverandre på en pub og bestemte seg for å lage band. Magi oppstod, Travis ble oppdaget og har i dag befestet sin posisjon innenfor alternativ rock/pop-sjangeren med hiter som “Sing”, “Side”, “Flowers in the window” “Why does it always rain on me” og flere andre sanger. Travis er utilsminket skots godmusikk, dominert av kassegitar med enkle grep og enkel melodi som fester seg på hjernen. Lett å spille, vanskelig å lage. Travis har også en mer melankolsk og litt særere side enn hitene, som stort sett er lystige og enkle. Disse sangene er vel så fine, spør du meg. “Dear Diary”, “Follow the light”, Neste album kommer om ikke så altfor lenge. Med seg har de bl.a Radiohead producer Nigel Godrich, som var involvert også i produksjon av the man who og the invisible band, samt Brian Eno, som ikke trenger nærmere introduksjon. Dette kan fort bli digg!

Til slutt et lite utdrag fra “The Humpty Dumpty Love Song” som er så utrolig vakkert. Finere kan det ikke bli sagt:
“All of the king’s horses and all of the king’s men
couldn’t pull my heart back together again
all of the physicians and mathematicians too
failed to stop my heart from breaking in two

cos all i need is you
i just need you
yeah you got the glue so i’m gonna give my heart to you”

"Es ist sommer und die Sonne scheint" (tror jeg begynte samtlige tyskstiler med den)

“Touch me, touch me/ I wanna feel your body/ Your body close to mine”. Günthers “hit” (?) kan lære oss mye om vårt forhold til Gud. Eller blander jeg den sammen med en av Thomas sine sanger…?

***

5 gode grunner til å sitte inne og lese til eksamen:

1) Du slipper å bli solbrent.
2) Dersom plutselig en syk forsker slapp muterte ferskvannshaier ut i Store Stokkavatn ville du ikke blitt spist.
3) Du risikerer ikke å få “brainfreeze” av for mye is.
4) Du slipper å stå opp i 12-tiden og få dårlig samvittighet over å ha sovet for lenge.
5) Du har en god unnskyldning for å slippe å være sammen med eventuelle innpåslitne kjærester eller enda verre: Mathias!

5 symptomer på at du må roe ned lesingen litt:
1) Du lurer på hva fotball-VM er og hvorfor Norge plutselig har byttet fra røde, blå og hvite drakter til gule og grønne, og hvordan søren den tidligere UDI-sjefen må ha rota med statsborgerskap når Roberto Carlos og Ronaldinho spiller på det norske landslaget.
2) Du begynner å kjenne deg igjen i det som den (fiktive) “eleven” i læreplanen skal kunne, og synes at formuleringer som: “Eleven skal ha evnen til å gjere seg nytte av dei kunnskapane som vert formulert i læreplanen og kunne gjere greie for dei hovudmomenta som § 1.3 b.ab.@<$? listar opp knytta til dei ulike fagområda , og ellers kunne gjeve ein munnleg skilnad av alt mellom himmel og jord som ikkje er definert i pensum” egentlig er for snevre.
3) Du våkner opp midt på natten av at du selv roper ut: “Læreren er min venn. Han er der for å hjelpe meg, ikke for å grille meg.”
4) Du sier til deg selv at “Kunnskap er makt” med fem minutters intervaller, og leser videre i leksikonet, tilfeldigvis om den tranbiotiske adioksidantresistante sengalske sjøgressfluen, hellig overbevist om at du vil få bruk for dette ved en senere anledning.
5) Du tenker at sommeren bare er en naturtilstand på planeten Tellus, der floraen skifter farge, ytre kosmetisk påvirkning og mindre ekvidistanse mellom planeten og Solen i det samme solsystemet sørger for en relativt betydelig temperaturøkning, og individer av arten Homo erectus kompenserer for varmen ved å dytte i seg en sterkt avkjølt konsistens av fløte og e-stoffer mens de venter på at den varmen som de hele tidligere resten av året har bønnfalt sin skaper om å benåde dem med, skal gå over.

DESSVERRE ER FALLER DE GODE GRUNNENE TIL Å LESE TIL EKSAMEN, OG DERMED OGSÅ FOREN FOR OVERLESNING BORT siden jeg etter fullført siste eksamen i rettslære, i henhold til §1.1.2a, jamfør “Lov om ferie i den allmennfaglige med administrative faglige videreågende skole av 1967″ har tatt ferie med god samvittighet og faktisk også AVSLUTTET 12 ÅR MED SKOLEGANG. DEILIG OG DIGG, DOG MERKELIG! Tror ikke det har helt har gått opp for meg enda. God sommer alle sammen og til dere som fortsatt sliter skolebenken vil jeg bare si at jeg håper denne posten var til oppmuntring…

Min kveld som "kriminell" NB! Les hele selv om den er lang!

Okay. Jeg burde så sinnsykt egentlig sove siden jeg må opp tidlig å lese til eksamen, men jeg må fortelle om opplevelsene mine denne kvelden. Dette er en godbit av de sjeldne:

Etter å ha tilbragt en koselig og fredelig kveld med Livi og Mathias oppe in the good valley hos Mathias, skulle jeg hjemover. Jeg hadde gått på rulleskøyter bort, men tenkte det ikke var så lurt å gå når det var mørkt. Særlig siden jeg hadde glemt hjelmen hos Mathias og hadde allerede gått hundre meter. Så jeg drøyde det. Det endte med at jeg gikk på beina. Det viste seg å bli et skjebnesvangert valg.

Da jeg kom bort til Odd Fellow-huset som ligger like ved madlaveien, så jeg at flammene slikket opp. Siden det var høy musikk og prating inne i Odd Fellow-huset tenkte jeg at de må ha fyrt opp et megabål bak gjerdet. Men det viste seg da jeg kom litt lenger bortover veien at på tomten til Viking redningstjeneste som er nærmeste nabo, stod det en husbåt/cabin cruiser som var helt overtent. Den stod og brant tett inntil huset ved Vikingstasjonen, noe som hadde resultert i at det også var begynt å brenn.. Straks var politiet og brannvesenet på plass og politiet lurte på om noen hadde sett noe (noe jeg ikke hadde) og skrev ned navnene og sjekket ID på vitner, deriblant meg. Sprøtt nok i seg selv, tenkte jeg. Ikke hverdagskost akkurat. Men det var først nå det begynte. Plutselig kommer en av våre nye landsmenn og sønnen hans bort mens jeg står og snakker med en politimann og en politikvinne, napper meg i genseren og sier:
- Du kan isje tenne på huset mitt.
- What! Ka skjer, tenke eg. Så tar den ene politidamen dem med seg og snakker med dem. Absurd!

Litt senere når brannen er så å si slukket, nevner jeg for politidamen at det sikkert ikke betyr noe, men at jeg møtte på noen gutter tidligere i kveld, som tente på en benk. Jeg, Mathias og Livi slukket en brann på en trebenk i Godalen som noen hadde satt på. (Vi så dem løpe avgårde oppover bakken). Mens jeg snaker med politidamen hører jeg på radioen at en av de antatte brannstifterne har på seg rød genser og svart caps. Aha, tenker jeg. Nå forstod jeg hvorfor jeg ble anklaget av han fyren, jeg hadde nemlig rød genser på meg. Men politidamen bare smiler til meg og sier at jeg er sjekket ut av saken. Yeah right! Det begynner å bli seint og brannen er slukket så jeg går bortover mot Kannik skole. Plutselig kjører en politibil opp på siden av meg og ruller ned ruten.
- Hvor kommer du fra, spør en politimann meg strengt.
- Eh, jeg har vært der borte med brannen, svarer jeg.
- Så du har ikke tent på brannen altså? (Hva er det for et spørsmål?!)
- Nei, har ikke det.
- Neivel. Politibilen bare burner videre rundt hjørnet i stor fart.
Forfjamset går jeg videre, over veien og mot Eiganes gravlund. Plutselig ruller en ny politibil opp på siden av meg.
- Hei, hvor har du vært?
- Jeg var bort med Viking redningstjeneste, der det brant. De sjekket ID-en min og noterte meg ned.
- Javel, har du vært sammen med noen?
- På veien bort derfra?
- Ja
- Nei
- Okay
- Jeg tror jeg har vært litt uheldig med valg av genser i kveld. Dette er tredje gang jeg blir stoppet av politiet.
- Javel, ha det.

Sykt, på veien hjem gikk jeg lange omveier, sykkelstier osv. for å slippe å møte enda flere politibiler. Jeg har aldri følt meg så kriminell i hele mitt liv. Jeg skal vedde for at hvis media i morgen skriver at politiet etterlyser en gutt i rød genser, er det et titalls nummer folk som har sett meg og tror de har sett brannstifteren. Jeg vet ikke om jeg tør å bruke denne genseren min mer. Stikkord: Traumer. Det jeg priser meg lykkelig over var at jeg var på feil sted til rett tid. Da jeg gikk fra Mathias, vurderte jeg å jogge, men fant ut at jeg ikke gadd. Hvor mistenkelig ville ikke dette sett ut på en skala fra en til ti: Å komme løpende forbi sånn ca. 15 minutter tidligere når jeg vil tro brannen antageligvis ble påsatt med en svart sekk på ryggen og for en gangs skyld hetten på den røde genseren oppe fordi det var kaldt. Jeg priser meg (og Gud) lykkelig for at jeg ikke jogget hjem denne kvelden og ihvertfall for at jeg ikke hadde på meg den svarte capsen som jeg ofte bruker om sommeren (hadde den på i går, på puls). Da hadde jeg vel ligget i en glattcelle nå, kan jeg tenke meg. For en syk kveld!

Snill kristen gutt eller “Pyro-Petter”, samfunnsfiende nummer en

(NB! Jeg tar ikke ansvar for bytter mellom presens og preteritum framstilling siden det nå er veldig seint og jeg er litt skjelven

Smågodt

Som mange med rette har påpekt ved enhver anledning er jeg ikke blant dem som rager særlig høyt over bakken. Siden jeg ikke har noe bedre å skrive om vil jeg gi noen gode grunner til å være liten og kanskje også krympe litt:
1) Du har kanskje opplevd å vokse ut av yndlingsgenseren din eller yndlingsbuksen din. Det har ikke jeg!
2) Når jeg har slitt ut et par fotballsko tar jeg bare fram et gammelt par fra skapet som ble fortere ukule enn slitte.
3) Fotball er en spennende aktivitet, særlig hvis gresset ikke er klippet på en stund. Da trenger du ikke dra til Afrika for å dra på safari. Maur er forbausende store!!!!
4) Du slipper å få kink i ryggen når du skal hente noe fra nederste kjøkkenskuff.
5) Du får frispark bare noen puster deg i nakken.
6) Du trenger ikke mer enn fingerbøl med øl for å bli full.
7) Oppvaskhansker blir et fullgodt familietelt for fem.
Som liten basketballspiller ville det ikke gjøre noe om man ble lam. Rullestolbasket ville være en fordel for karrieren.
9) Du kan le når noen skaller i taket og vite at du helt sikkert ler sist og best.
10) Du er på høyde med personer som Maradonna, Napoleon og Harald Eia.
11) Å gå ned 14 kilo i vekt ville gått på skjelettet løs.

Artikkelforfatterne er svært jordnære personer som vet hva de snakker om, og gir ut bok til høsten med tittelen: “Et jordnært kristenliv- vekst i det små”

Petter og Marit