Stemningsrapport

Hallays fra Hovden. I skrivende stund sitter jeg i en hytte på Hovden vi har leid billig av Agder folkehøgskole. Mer eller mindre uavbrutt siden jeg var sånn ca. 3 år gammel har vi tilbragt vinterferien her oppe i Agders snøparadis. Du lurer sikkert på hvordan jeg kan poste denne posten. Det gjør ikke jeg. Du tror sikkert at jeg har postet denne posten på en internett-kafe. Det tror ikke jeg. Bruttern har fikset noen lapper der det er et passord som gjør at du får tidsbegrenset tilgang til et trådløst nettverk som dekker hele sentrum. Derfor kan jeg altså sitte på hytta og surfe litt.

Det var isete i bakken da jeg var der for to dager siden. Været har vært så som så. I går, i natt, og i dag har det snødd mye, sikkert rundt 30 cm. Det trengtes riktignok, siden brøytekantene ikke var stort høyere enn en fortauskant, noe som er uvanlig her til fjells. Likevel er det litt surt at snøen kommer når vi skal ut på ski. Løypene som vanligvis er kjempeflott preppa var i dag føyka igjen, det snødde sykt mye, noe som gjør at det er vanskelig å få feste og vinden pisket snøen i ansiktet. Det største problemet var faktisk at 8 minusgrader i kombinasjon med snø og svette gjorde at øyenvippene mine frøs/klebet mot hverandre sånn at sikten ble enda dårligere. Finnes det noe sånt som vannfast, ikke klebende mascara ispedd frostvæske, eller er dette noe Lars Monsen bør utvikle? Jaja, jeg fikk nå godt et par mil likevel. Her er et bilde som skulle gi en god indikasjon på de tidligere omtalte problematiske/traumatiske snø-i-ansiktet-som-kleber-forholdene

Vinterferie

Jepp, det er altså vinterferie for meg og de fleste andre stavangerfolk. Weeeeeeee! Reiser om små strakser til Hovden for å gå på ski, stå på ski og ellers ha det gøy…på ski. For skientusiaster som meg, som ikke bor med snødekte skiløyper rett utenfor stuevinduet, er turen til Hovden som å komme til himmelens forgård. Etter at jeg har trent en liten uke på Hovden har jeg planer om å overta en av plassene på herrelandslaget, hvis jeg lærer meg å skyte muligens også på skiskytterlandslaget. Dessuten kan jeg få jobb som sjef for swix-smøreteamet, jeg vet nemlig at man ikke smører med klister på tørrføre. Jobben som damelandslagstrener er også ledig. Den vil jeg selvsagt også vurdere å takke ja til. Men først må jeg altså gå på ski i en uke. So long, my stavangerfriends!

Snø er digg. Dette bildet tok jeg av pappa (t. høyre) og hunden vår Shine (t. venstre) på ferie på Hovden i fjor

Betraktninger fra et gutteromshjørne

Akkurat nå frikkin kjeder jeg meg. Et raskt bildesøk på google gav meg løsningen: Jeg må forlate Jehovas Vitner

Olympiske Leikar har “feite” (sitat, Knut Tveitereid) meg gått rett i toalettet i år. Og de korrupte hoppeti-hopp-opp-og-ned-og-gå-litt-på-ski-etterpå (kombinert)-dommerne har jo funnet ut at 1.omgang av hoppdelen skal telle likevel. Med andre ord: ÆBØ! Det norske laget blir bevisst utestengt. Ikke for det, kombinert er ikke verdens mest spennende gren, faktisk en ganske ynkelig sport. Men for å sitere noe Kjell Christian Rike kunne ha sagt: De snyter oss jo tross alt for en medalje av edleste valør. Vedder en hundrings på at kombinert-juryen er proppfull av medaljekåte svensker som tror at Sverige ikke trenger mer enn juks for å vinne metall. Dette ligger an til tidenes dårligste norske vinter-OL på mange år. Men jeg gidder ikke bry meg. Det viktigste er at svenskene ikke vinner mer.

Men ellers skjer det ingenting her i gården. Finner ikke på noe å gjøre. Har spilt gitar i evig mange timer. Ellers har jeg et lite suicide mission på gang. Prøver å lese en historisk roman av Jan Guillou: “Arven etter Arn”. Selv om jeg generelt sett liker å lese, blir denne boken litt sånn: Ikke-les-mer-enn-10-sider-av-gangen-ellers-drepes-leselysten. Bibelen maser sånn om fred; Blir det aldri noe liv rai-rai? Aldri noe cruuuuzing på Eeeee6? Hehe, dette ble årets usaklige post. Men jeg tror jeg skal gå og lage en kopp kakao og se istid (takk Ole, du er en knupp) på laptopen. Har aldri sett film på den faktisk, så det kan jo bli interessant.

Make war not love (Magazinets programfestede ideologi)
Ha en fortreffelig onsdagsaften. Håper vi treffes snart
Helsing Petter

Impuls TRH

For et par dager siden hadde jeg skrevet en laaang post om Impuls Trondheim. Men rett før jeg skulle legge den ut, kom jeg borti en knapp og nettleseren lukket seg. Alt ble selvfølgelig borte. Siden impuls bare må blogges om før livet kan gå videre, kommer her en kortversjon:

“Å, det e sjynt å kjøra buss, finnes ikkje herliggare skyss” er definitivt skrevet av en som ikke var med på den 17-timer lange bussturen til snusen, øreringenes og bartenes Mekka. Her kommer en liten liste som skulle framstille litt av det som skjedde i løpet av Roadtrip TRH 2006. Årets…(Impuls Trondheims)..:
Traume: Plutselig, mens vi var ute og gikk i byen, strømmer DDE ut av høyttalerne. I panisk desperasjon, springer jeg mot nærmeste dør i kjøpesenteret som ligger rett ved siden av meg. Døren er låst. OUAAAAHHH! Jeg måtte løpe helt rundt kjøpesenteret for å unngå Trønderske primalskrik fra en undermåls, semi-alkoholisert, avskyelig bande.

…Årets-røverkjøp-hvis-jeg-jeg-hadde-hatt-råd-og-dessuten-en-perfekt-valentine´s-day-presang:

EXPLICIT
Sveinung og jeg kom over denne godbiten. “De syngende husmødre….og Tvillingene” er Norges nye pop/rock/bedehuskønntri-yndlinger. Disse slagkraftige husmødrene, for ikke nevne Tvillingene, har etter flere oppvarmingsgigger for Sputnik, Sven-Ingmars, Snoop Dogg, Vazelina Bilopphøggers og Kjartan Salvesen, skapt seg et stort navn, og alle med respekt for seg selv innenfor Houselekmannsundergrunnsbevegelsen spår denne uslåelige “duoen” en stor framtid. Det ryktes også at agenter for BMG Sony, Philips og Virgin Records jakter på husmødrene og Tvillingenes signaturer. Husk hvor du hørte om dem først -petlo.blogspot. Mixtapen/kassetten kan finnes på en bensinstasjon, muligens flere, mellom Oslo og Trondheim…Sannsynligvis nærmest Trondheim.

…Trøtteste øyeblikk: På vei hjem fra Salem til Gerhard Schøiens skole ble plutselig “Statens Hus” stokket om til “Satans Hus” i et kort millidelsøyeblikk. Ikke er jeg reinspikka høyreradikaler, men det blir vel litt vel anarkistisk å sette likhetstegn mellom myndighetens tilholdssted og boligen til Styggen selv.

…Mest-ydmykende-øyeblikk-som-varte-litt-lenger-enn-øyeblikk-vanligvis-gjør: En ilder i lovsangsteamet hadde sølt tyggis i setet på minibussen der jeg skulle sitte. For ikke å få tyggegummi klint over hele buksa, måtte jeg sitte som en annen pensjonist med urinveisreguleringsproblemet, på en Statoil-pose hele den 17-timer lange turen hjem til Stavanger. Det ble litt klamt i lengden…

…Utfordring: Helt klart å holde vitnesbyrd foran alle trønderimpulserne.
Jeg skal ærlig innrømme at jeg var ganske nervøs i forkant, men det er veldig gøy å kunne bli brukt av Gud. Tror det gikk greit nok, men jeg husker ikke så mye av hva jeg sa, mens jeg stod der oppe, bare at jeg tror jeg var ganske engasjert.